Behovsstyring av ventilasjon har etablert seg som en viktig del av energieffektiviteten i mange eiendommer. Ved å regulere ventilasjonen etter hvor mye lokalene faktisk brukes, kan man redusere særlig oppvarmingsenergiforbruket betydelig.
I kontorlokaler optimaliseres behovsstyringen ofte ut fra CO2-nivå eller temperatur, fordi disse måleverdiene gir tilstrekkelig presis informasjon om bruksgrad og antall mennesker i rommet, og dermed om ventilasjonsbehovet.
I storkjøkken trengs mer avanserte sensorer. Her er ikke enkle sensordata nok til å vurdere ventilasjonsbehovet, fordi ventilasjonen må dimensjoneres etter aktiviteten på kjøkkenet, ikke bare etter hvor mange som oppholder seg i rommet.
På kjøkken dimensjoneres ventilasjonen vanligvis ut fra kjøkkenutstyret: Ulike typer utstyr, som ovner og stekebord, har ulike veiledende luftmengder, som brukes til å beregne kjøkkenets totale dimensjonerende luftmengde.
I restaurantkjøkken er dimensjonering av luftmengdene alltid en balansegang mellom energieffektivitet og godt inneklima, fordi kjøkkenets bruksgrad kan variere mye fra dag til dag og mellom sesonger. Når dette kombineres med de store luftmengdene kjøkkenventilasjon krever - opptil flere tusen liter per sekund - er det tydelig at storkjøkken har et stort behov for energieffektive ventilasjonsløsninger. I storkjøkken går typisk mer enn to tredeler av energiforbruket til ventilasjon og oppvarming ( Motiva: Energiatehokas Ammattikeittiö ).
Behovsstyring i et nøtteskall:
Behovsstyrt ventilasjon gir flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle ventilasjonsløsninger som styres med timer:
- Energibesparelse: Når ventilasjonen tilpasses det faktiske behovet, unngår man unødvendig energiforbruk.
- Fleksibilitet: Behovsstyring tilpasser seg enkelt ulike driftssituasjoner, som varierende åpningstider og sesongsvingninger, uten behov for manuelle justeringer.
- Utnyttelse av data: Sensordata gjør det mulig å ta mer presise beslutninger om bruk av lokalene og om hvordan energieffektiviteten kan forbedres.
Avansert sensorteknologi gir nye muligheter i eiendomsdrift
Flaskehalsen for behovsstyring i storkjøkken har lenge vært tilgang på tilstrekkelig avansert sensorteknologi som tar hensyn til særtrekk ved bruk av lokalet, som bruken av kjøkkenutstyr og endringer i luftkvaliteten i ulike situasjoner.
Den finske pioneren innen kjøkkenteknologi, Safera Oy, har svart på denne utfordringen ved å utvikle behovsstyring spesielt for optimalisering av ventilasjon i storkjøkken.
Saferas FlowHero behovsstyrt kjøkkenventilasjon overvåker både bruken av kjøkkenutstyr og arbeidsstasjoner samt luftkvaliteten ved hjelp av flere ulike sensorer, og analyserer hva som skjer på kjøkkenet og hvordan ventilasjonen bør styres. Når man for eksempel hakker grønnsaker på kjøkkenet, er ventilasjonsbehovet lavere enn når det tilberedes wokretter på en stekepanne med vippfunksjon.
I storkjøkken kan energibesparelsene fra behovsstyring betale investeringen tilbake på noen få år. I tillegg til energibesparelsene forbedrer behovsstyring for storkjøkken også eiendomsdriften. Siden restaurantkjøkken trenger mer avansert sensorteknologi enn den som brukes til behovsstyring i kontorlokaler, er dataene som samles inn også langt mer allsidige, og sensordataene kan brukes til omfattende analyser av hvordan lokalene faktisk brukes.
Nedenfor presenteres noen konkrete måter å utnytte sensordata fra behovsstyring i eiendomsdrift. Eksemplene er hentet fra virkelige restaurantmiljøer, som lunsjrestauranter og hotellrestauranter.
Utnyttelse av sensordata #1
Sammenligning av timerstyring og behovsstyring viser hvordan lokalet brukes og tydeliggjør hvor energibesparelsene kommer fra
Energibesparelsene fra behovsstyring kan dokumenteres ved å sammenligne ventilasjonens styrekurver for timerstyring og behovsstyring. Denne visningen hjelper eiendomseiere med å forstå hvordan ventilasjonen fungerer i forhold til hvordan lokalet brukes. Visningen viser når kjøkkenet åpner og stenger, hvordan bruksgraden varierer gjennom dagen, og hvordan behovsstyringen optimaliserer luftmengdene gjennom døgnet.
Utnyttelse av sensordata #2
Data fra behovsstyring avslører energisløsingen i timerens ukesprogram
I en kontoreiendom hadde man gjennomført et omfattende energieffektiviseringsprosjekt der ventilasjonstimere var optimalisert ved å vurdere ventilasjonsbehovet ut fra dimensjonerende luftmengder og prosjekteringsdokumenter. Da behovsstyrt ventilasjon senere ble installert i restauranten, viste dataene at også det tidligere optimaliserte timerprogrammet fortsatt førte til betydelig energisløsing.
Behovsstyringen reduserte ventilasjonsmengden med opptil 87 % sammenlignet med timerstyring.
Utnyttelse av sensordata #3
Ferieperioder og helligdager kan føre til betydelig energisløsing
Det settes ofte opp en ukeplan i timeren som ikke tar hensyn til ferieperioder eller helligdager. Avhengig av objektet kan dette føre til betydelig energisløsing. Kontinuerlig optimalisering av timeren etter ferieplaner er krevende, fordi tidspunktet varierer fra år til år og kjøkkenets åpningstider i ferieperioder også kan endre seg.
Behovsstyringen sørger automatisk for at når kjøkkenet er stengt, er også ventilasjonen stengt eller ved behov kun i skylledrift - og hvis kjøkkenet er i bruk, sørger behovsstyringen for god inneluft uten at personalet må starte den manuelt utenom timeren.
Utnyttelse av sensordata #4
I hotellrestauranter varierer ventilasjonsbehovet betydelig i løpet av dagen, så det er vanskelig å spare energi med en timer
I hotellrestauranter serveres det mat fra morgen til kveld, fra tidlig frokost til sen kveldsmat, nesten alle dager i året.
Gjennom dagen og avhengig av sesong varierer kjøkkenets bruksgrad, og derfor må timerstyrt ventilasjon ofte stilles inn på full dimensjonerende luftmengde hele dagen. Timeren blåser ut unødvendig flere tusen liter oppvarmet luft per sekund også når kjøkkenet brukes mindre mellom måltidene og under serveringsperiodene.
Med behovsstyring kan ventilasjonen styres optimalt til enhver tid, noe som sparer energi.
Utnyttelse av sensordata #5
Timerens forsterkningsinnstilling var ikke tilstrekkelig til å hindre at damp fra oppvaskområdet spredte seg til serveringsområdet
I en lunsjrestaurant ble ventilasjonen styrt med en timer der forsterkningsinnstillingen ikke var kraftig nok til å hindre at vanndamp spredte seg fra oppvaskområdet til spisesalen. Timerstyringen løste ikke problemet, fordi behovet for ekstra forsterkning var uregelmessig, og energitapet ville ha økt betydelig på andre tidspunkter.
Behovsstyring gjør det mulig å forsterke ventilasjonen bare når oppvaskområdet skaper det største behovet, noe som både sparer energi og forbedrer luftkvaliteten også i serveringsområdet.
Utnyttelse av sensordata #6
Dataene kan avdekke forskjeller i bruk av kjøkkenutstyr mellom ulike lokasjoner: Ett sted slås frityrkokeren på unødvendig 1,5 time tidligere enn nødvendig
I to like avdelinger i en restaurantkjede fantes det en frityrkoker på 20 kWh. Basert på sensordata ble det oppdaget at i lokasjon A ble frityrkokeren slått på 2,5 timer før restauranten åpnet, mens den i lokasjon B ble slått på 1 time før åpning klokken 10.00. Hvis dette gjentar seg hver dag, går det i lokasjon A årlig tapt energi tilsvarende 365 dager x 1,5 h x 20 kWh = 10 950 kWh. Dette kunne vært unngått med bedre veiledning til personalet om bruk av utstyret.
I samtaler med restauranten kom det frem at personalet nylig var blitt byttet ut i den ene lokasjonen, og at dette hadde endret hvordan kjøkkenutstyret ble brukt.
Utnyttelse av sensordata #7
Soneinndeling av ventilasjonen ved oppvaskområdet kan gi ytterligere energibesparelser
I mange objekter skaper kjøkkenutstyr og oppvaskområde ventilasjonsbehov på ulike tidspunkter, slik at ventilasjonen må forsterkes over lengre tid. Ved å soneinndele oppvaskområdet og ventilasjonen der separat fra kjøkkenområdet, kan ventilasjonen i begge soner optimaliseres uavhengig av hverandre med behovsstyring, noe som gir ekstra energibesparelser.
Oppsummering
Behovsstyrt ventilasjon i restaurantkjøkken reduserer ikke bare energiforbruket, men produserer også verdifulle sensordata om hvordan lokalet brukes og om inneluftkvaliteten. Disse dataene gjør det mulig å utføre mer presise analyser og optimalisere ventilasjonen ut fra det faktiske behovet. Slik blir eiendomsdriften mer fleksibel og effektiv, noe som forbedrer både energieffektiviteten og brukeropplevelsen. Ved hjelp av sensordata kan man ta kunnskapsbaserte beslutninger som støtter helhetlig eiendomsdrift og bærekraftig utvikling.
Vi deltar i den internasjonale World Green Building Week 9.-13.9.2024.